MiniMeslinger hos Mini!

En prikk, ingen fare

Vaksinen virker bare.

Litt vondt der og da,

Men egentlig bare bra. 

Fem prikker, ingen fare,

Vaksinen virker bare.

Med et lite stikk i armen,

Unngikk vi alarmen. 

100 prikker, STOR fare,

En lite barn fikk dem alle. 

Fattigdom og kultur,

For noen var det dessverre deres tur. 

100 prikker, STOR fare. 

Vaksinen ble droppet bare! 

Feilinformasjon og dårlig kunnskap

Men noen peker og roper dumskap. 

Mange prikker, stor fare.

Feber, hoste, utslett, 

Barn dør rett og slett! 

Ikke bare 1 eller 3,

Ingen får være i fred! 

 

"Når ét barn dør er det en tragedie. Når 1000 barn dør, er det statistikk"

 

Min sønn har nettopp fått 5-6 små "minimeslinger" etter vaksinen han fikk forrige uke. 5-6 små prikker som viser at vaksinen virker. Kanskje han er 1 av 10 som blir slapp og får litt feber 5-14 dager etter vaksinen også. Det får så være. Det han IKKE får er et hissig utslett som delvis flyter sammen (se bildet) Han får heller ikke voldsom hoste, hissig øyebetennelse, eller alvorlige infeksjoner som lungebetennelse og encefalitt som kan føre til varig hjerneskade. Og ja, død.


Bildet er fra "Pediatri og pediatrisk sykepleie" 2009. 

MMR-vaksinen gis vanligvis når barnet er 15 mnd gammelt og beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder. Jeg jubler over at jeg selv og begge barna mine er vaksinerte. Men jeg blir også redd. I Europa herjer det nå et meslingerutbrudd og jo færre vaksinerte det er jo lettere spres denne potensielle dødelige sykdommen. 

Vaksiner barna dine du også! Gjør ditt for deg selv, dine barn, samfunnet og verden. Jeg snakker selvsagt ikke om kronisk syke barn som av ulike grunner ikke kan vaksineres. Jeg snakker om deg, meg og flesteparten av oss. Er lite stikk hos alle kan redde så mange! 

Stoffavhengig!

I mine 3 år som hobbysyerske har jeg sverget til Stoff og Stil. Jeg har uten unntak handlet alle stoffene mine der, helt frem til nå. Jeg klarte ikke å dy meg da jeg var inne på en av de norske nettsidene da jeg satt på nattevakt for en stund siden og dermed var det gjort. På bare én måned har jeg mottatt sendinger fra tre ulike norske stoffbutikker!

I går mottok jeg enda en pakke i posten. Jeg kjenner at jeg nesten sikler og var rimelig rask med å sette på vaskemaskinen i dag da jeg vasker alle stoffer før jeg klipper og syr. 



Her er stoffene jeg har fått inn den siste måneden. Godt sortert hva som er til Olivia og hva som er til Sander. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne med de neste syprosjektene. Noen har det allerede blitt. Pannebånd og dukkeklær. 





Jeg kan ærlig innrømme at jeg ble stoffavhengig for lenge siden og jeg smiler når jeg tenker på det. For det var ikke helt sånn at jeg var tom for stoff og bare måtte ha mer. Jeg er definitivt ikke tom for stoff, men jeg bare måtte ha mer allikevel.


 

Herlig vårtur!

Solen titter frem og humøret stiger! Temperaturen stiger også i takt med lysere dager og lettere sinn. I dag (eller var det i går?) Uansett, på mandag var jeg og Sander på en liten gåtur i nabolaget. Jeg tror det heller er L-vitaminer solen sender ut i stedet for D-vitaminer. L for Lykkevitaminer drar iallefall meg opp! Hver gang! 

Som følge av langvarige depresjoner i min unge voksentid blir jeg ofte litt værsyk når det er kaldt, mørkt og grått over en lengre periode. Vårsolen er den beste medisinen og jeg blir ofte litt ekstra lykkelig når våren er i anmarsj. Den siste tiden har jeg vært litt for lat til å gå tur, men i går fikk jeg på meg treningstightsen og gikk en powerwalk bortover veien. Herlig for både liten og stor.

Sanders favoritthobby har helt fra han var et par måneder gammel vært å se på biler og andre kjøretøy som kjører forbi. Så dersom noen har lurt på hvorfor vi gjentatte ganger står ved veien nedenfor Helgestadfeltet er det fordi Sander ser på bilene! 

Når det går litt for fort!

Det er et par måneder siden mammapermen min var over, og jeg er godt i gang i ny jobb. Da klokken hadde bikket 01.00 natt til søndag var jeg klar for "lunch". Mr. Lee (nudler) ble redningen min, eller skal jeg si nattens forbannelse..? 

Da nudlene hadde kokt ferdig helte jeg den kokende blandingen over i en bolle. Problemet var bare at jeg også hadde et par fingre oppi samme bollen. Jeg merket det litt for sent, og som en refleks satte jeg bollen litt for raskt ned i vasken. Bollen var helt full, og i mitt voldsomme tempo klarte jeg derfor å helle hele blandingen over min høyre hånd! Jeg slapp alt jeg hadde og et sekund senere var hånden under kaldt vann. Jeg bannet for meg selv og så ned på nudlene som lå nedi vasken over sluket. I en vanlig setting hadde dette selvfølgelig blitt kastet, men nå sto jeg der da... I en 10-timers vakt på jobb og nudlene (og et eple) var den eneste maten jeg hadde. Jeg tok derfor et godt tak ned i nudlene, selvfølgelig med min vonde høyrehånd, og endte med å nesten kastet nudlene oppi bollen. Selv om det kalde vannet hadde stått på var nuddelblandingen ekstrem varm inni. Jeg kokte nudlene opp igjen mens jeg sto med hånda under kaldt vann.

Jeg var kvalm, skalv og matlysten var mildt sagt borte. Ikke var maten noe god lenger heller da all smaken var skylt bort. Men mat måtte jeg ha, og alt gikk ned. I nesten 4 timer satt jeg med hendene mine i en bolle med kaldt vann. Det gjorde svinaktig vondt, men det værste var jo at det ikke gikk over. Jeg måtte derfor bruke fantasien da jeg skulle ta fått på sykepleieroppgavene utover morgenkvisten. 1-2 minutter klarte jeg meg uten det kalde vannet. Kan du da tenke deg hvordan dette hadde vært å ha hånden inni en trang plastikkhanske en halvtimes tid? Jeg tok på meg den største jeg fant, fylte den med iskaldt vann og teipet igjen rundt kanten, Deretter tok jeg et par store hansker til utenpå. Det var ikke optimalt, men overraskende greit. Nå og da ristet jeg på hånden for å få vannet til å spre seg rundt, og ble hansken sølt på, dro jeg den bare av og hadde en ny under.

Hånden brant fortsatt da jeg var hjemme i 08-tiden på morgenen. Jeg smurte på rikelig med aloe vera fra planten i vinduet (takk gud for at vi hadde det) og etter en to timer lang dupp var hånden heldigvis litt bedre. Nå 40 timer senere er hånden nesten seg selv igjen, men den er forsatt sår etter det varme vannet.


Det synes ikke noe særlig, men jeg skal love deg at det kjentes!

Jeg kjenner til utrykket "Det er bedre å være føre var enn etter snar". Jeg er nok litt mer forsiktig neste gang jeg lager meg nudler.   

Enkel nuddelsuppe!

Denne enkle men gode middagsretten har jeg satt sammen selv, men jeg har hentet en god del inpirasjon fra alle nuddelsuppene jeg spiste i Vietnam. Den kan inneholde det du vil og kan også kalles en restesuppe. Du lager den på 10-20 minutter alt ettersom hvor mye du gidder å legge i det. Her kommer en rask versjon som passer for travle ettermiddager eller dager du har glemt å planlegge middagen. 

Jeg lager middag for 2 voksne og to små barn. Dette holder hos regel for oss. 

* 2 pakker mr.Lee nudler

* 5 wienerpølser 

* Grønnsaker

Kok nudlene i litt for mye vann  mens du hakker opp grønnsaker og pølser til passe store biter. Ha grønnsakene oppi gryta mens nudlene koker. Når koketiden nærmer seg over legger du i pølsebiter. Server med flatbrød, rundstykker eller ingenting.


Dette tar ca 10 minutter. Ønsker du litt mer spennende kjøtt enn pølser kan du steke kyllingfilleter eller kjøtt i strimler. Av grønnsaker kan du bruke stort sett alt du ønsker. Kål, tomater, purre, løk, poteter, kålrot, blomkål, stangselleri, brokkoli, gulrøtter, osv er veldig greit å bruke. Vanlig salat er også veldig godt oppi, og ikke minst bønnespirer. 


 

Så er det bare å nyte. Vil du ha litt ekstra smak så tar du oppi litt chill i også. 

Kom deg ut-dagen!

I går arrangerte Den Norske Turistforeningen "Kom deg ut-dagen". Det var satt opp mange arrangementer over store deler av landet, men ingen akkurat her hvor vi bor. Det var egentlig helt greit ettersom vi hadde vært borte hele helgen og jeg ikke hadde ork til å planlegge en hel utedag. Men ut skulle vi! Det er i hvert fall sikkert.

Det ble ikke lange turen men vi kom oss ut alle fire. Vi gikk ned til den gamle travbanen som fungerer som skøyteis når været tillater det. Vi har ikke kjøpt skøyter til Olivia enda og hadde egentlig tenkt til å vente til neste år, men da jeg så ansiktet hennes utpå isen ble det kraftig revurdert. "Jeg vil også stå på skøyter, mamma!" "Ja, Olivia, vi skal kjøpe skøyter til deg"

Skøytene mine ligger på loftet og har ikke vært brukt på noen år, men du verden så gøy det skal bli å prøve seg igjen når vi får kjøpt noe til Olivia.

Det ble raskt litt surere ute, så da vi hadde vært ute en times tid begynte vi på hjemveien. Det er ikke så langt, men lagt nok til at ei på 3,5 år fort blir sliten i beina. Motivasjonen på flere av turene våre er at hun skal få sitte oppi vogna sammen med Sander når vi skal hjem igjen. Det ville hun i dag, og det var like greit for alle sammen. Da kunne vi voksne holde varmen ved å gå i relativt raskt tempo hjemover. 

Vel hjemme fikk Sander litt mat og ble lagt ut i vogna. Olivia ville plutselig prøve skiene sine, og selv om det bare var en kort stund gikk hun bra og fikk en positiv opplevelse. Da de kom inn koste vi oss med boller og varm kakao. Det ble ikke helt Den store turdagen, men jeg er fornøyd med at vi kom oss ut alle sammen. Kanskje vi (les jeg) er flinke og planlegger en lengre tur ut neste helg. 

Hjemmesydd til 3-åringen!

Endelig er jeg i gang igjen og endelig ble det Olivia sin tur til å få hjemmesydde plagg. Syfingrene har vært opptatt med andre ting i lang tid, og selv om jeg fikk unna noen julegaver og liknende har ikke den store sygleden vært helt på topp. Endelig er det kjempemorsomt å sy igjen! 

Jeg lagde skjørt som julegaver til nabojentene. Et skjørt til dem hver + et matchende skjørt til dukkene deres. Begge stoffene er av nervøs chenille. I livet har jeg brukt vanlig ribb, og i livet til dukkeskjørtene er det strikk. 


 

Jeg hadde veldig lyst til å sy et slikt skjørt til Olivia også, og ettersom hun både har hatt rosa og lilla ble det gult denne gangen. Gult er kult, selv om Olivia ikke var helt enig med én gang. Det første hun sa var at hun ikke ville ha det. "Jeg vil bare ha rosa skjørt!" Jeg fristet med at det var "rosa på kanten" og da gikk det heldigvis bra. Siden da har hun nesten ikke villet tatt det av seg. 

Skjørtet er sydd i en circa str. 110. Stoffet er nervøs chenille og ribben er lakserosa.

Ettersom sygleden plutselig tok meg og Olivia trengte et par nye joggebukser hoppet jeg rett til neste prosjekt. Jeg fant frem et mønster fra en haremsbukse og en av Olivias (for små) joggebukser. Jeg "blandet" de to buksene og tegnet et nytt mønster. Resultatet ble den lyse uglebuksa. Den ble litt for lang og litt for smal i beina, men med en liten justering nederst ble den egentlig helt okey! 

Allerede dagen etter var jeg igang med en ny bukse. Jeg fant frem joggebuksa igjen (den som var litt liten) og mønsteret jeg nettopp hadde tegnet. Jeg gjorde hoftene litt mindre og beina litt bredere og kortere. Denne modellen ble jeg enda mer fornøyd med, men jeg kommer nok til å lage beina enda litt bredere neste gang. Det er det som er så gøy med å sy. Man kan endre, justere, og velge og vrake i størrelser, farger, stoffer og tilbehør!




Den mørkerosa buksa er sydd av stoffet chenille (kosebuksestoff) og har lysegrå ribb. Den lyserosa buksa er av stoffet isoli (joggebuksestoff). I livet er det en lyserosa ribb og ved anklene bare brettet jeg opp og sydde rundt. Begge buksene er i str. 110, og alle applikasjonene har jeg klippet ut og sydd på med rett- og sikksakksøm. 

Jeg trenger kanskje ikke å skrive hvilken farge som er Olivias favoritt? 

Bløtkake uten jordbær! (og andre kaker)

Da Sander skulle feire 1-års dagen sin forrige helg måtte jeg flere ganger klø meg i hodet mens jeg prøvde å tenke ut hvordan jeg skulle lage bløtkaka. For hva er vel en bløtkake uten jordbær? Eller rettere sagt; Hva er en bløtkake uten Totenbær? At noen jordbær kan smake bedre enn de jordbærene som blir dyrket her på Toten kan du aldri klare å overbevise meg om ;) 

Jeg måtte ta et par googlerunder før jeg fant en god løsning på bløtkake utenfor jordbærsesongen. Svaret ble bringebærkrem! Med hjemmelaget bringebærsyltetøy i fryseren var jeg allerede på god vei! Dette måtte vel gå bra, til tross for at dette bare var andre gangen jeg skulle lage bløtkake helt selv. Første gangen var på Olivias 3-års dag i fjor, og det gikk over all forventing! Virkelig!

Sukkerbrødoppskriften fant jeg på "Detsøteliv.no" og baksten ble hele 10 cm høyt! Jeg delte sukkerbrødet i tre deler og fylte med et tykt lag bringebærkrem (vispet krem + hjemmelaget bringebærsyltetøy), vaniljekrem, et tynt lag bringebærsyltetøy, hakkede valnøtter og hakkede biter av mørk kokesjokolade. Jeg elsker søtsaker, men det må være litt smak i det. Valnøttene og den mørke sjokoladen gir virkelig kaken prikken over i'en! 

Da kaken nærmet seg klar viste det seg at jeg hadde litt for lite krem igjen til å dekke kaken. Jeg improviserte litt og blandet inn vaniljekrem til jeg hadde nok. Kremen ble litt tynnere, men ikke så tynn at den rant. Heldigvis. 

Da kaken skulle pyntes måtte jeg igjen tenke utenfor boksen. Jeg pynter jo alltid med friske bær, men jeg var ikke så gira på å pynte bursdagskaka til lillegutt med vinterbær fra Belgia eller Nederland(?). Jeg hadde planlagt å ha et stort, blått 1-tall, men det fikk jeg selvsagt ikke tak i! Derfor ble det et lite søtt fly i stedet. Rundt har jeg satt marengstopper og i midten hadde jeg bare masse kakestrøssel. 

Etter ha ha rundet Internett på jakt etter en sjokoladekakeoppskrift fant jeg endelig en som hverken inneholdt rømme eller kefir som jeg som regel aldri har i kjøleskapet (hvis ikke det er noe spesielt). Olivia hjalp til, og sjokoladekake ble det! Den ble til og med kjempegod! Jeg hadde glemt å kjøpe seigmenn til å pynte med, så bokstavkjeks var midt i blinken sammen med de selvskrevne nonstoppene! 



Muffins måtte vi også ha! Jeg og Olivia bakte, og hun skrapte bollene! Jeg er ikke så glad i smørkrem og andre tykke glasurer, så melis med konditorfarge er helt toppers! Sjokoladekaka har forresten også melisglasur på seg. Litt kakaopulver er alt som skal til!

Kakebordet i all sin prakt! Mamma hadde vært så snill og bakt boller til oss! 



Bursdag ble det, og den ble veldig velykket! 

Disney On Ice - Frozen!

På torsdag pakket vi bilen og kjørte til min mamma på Jessheim. Hun hadde nemlig vært så heldig å få 3 gratisbilletter til årets Disney On Ice via jobben sin! Hallelujah! Utpå ettermiddagen satte derfor vi jentene av sted mot Oslo, mens AP og Sander fikk en guttekveld for seg selv.

Vi møtte opp i god tid på Radisson Blu Hotell Fornebu for et møte med flere Disneykarakterer, mat og drikke. Vi ble møtt av mange ballonger, smilende disneyfjes, tegnebøker, pølser, pizza, saft, godteri og selvsagt Frozen på storskjerm! Rene himmelen for små Frozenfrelste småbarn. 



 

Da klokken nærmet seg 18, spaserte vi i 5 minutter til Telenor Arena. Vi fant plassene våre og satte oss godt til rette. Ja, bortsett ifra min mamma som nesten svimte av ettersom hun er så redd for høyder. "Tenk på den følelsen du har nå" sa jeg. "Tenk tilbake på dette neste gang du ler eller blir irritert på meg som nesten dør av redsel når det kommer en veps!"

"Velkommen til årets Disney on Ice - Frozen!"

Mikke og Minni ønsket velkommen tett etterfulgt av Langbein. De kjente Disneyfigurene ble presentert på rad og rekke og vi fikk blant annet hilse på Ariel og Erik, Rapunsell og Flynn, Askepott og prinsen, Timon og Pumba, og en rekke andre. Endelig kom også Elsa og Anna, og smilet til Olivia gikk trill rundt!

Forestillingen var magisk. De kjente karakterene, de fineste sangene, de morsomme replikkene og ikke minst de fabelaktige skøyteferdighetene til skuespillerne. 



Vi storkoste oss alle sammen, men da klokken hadde passert 20.00 begynte minstejenta å bli sliten. Dagen hadde vært fantastisk men idet showet var over var det "Jeg vil hjem til pappa og Sander" som gjaldt. Etter en liten (stor) krangel i bilen ved feste av setebeltene tok det vel circa 3 minutter før Olivia sov. 

Vurderer du å se årets Disney og Ice? Gjør det! Dette var supert for både store og små!

Mintgrønt er skjønt!

Den siste tiden har jeg hatt helt dilla på mintgrønt! Jeg er glad i de fleste farger, men akkurat nå er det mintgrønn som trekker det lengste strået. Jeg ønsket meg mintgrønne klær til minstemann da han fylte 1 år, noe vi fikk av bestemor (min mamma). De ligger nå i skittentøyskurven, så et eventuelt bilde får komme en annen gang.

Vi pusser (selvfølgelig) fortsatt opp vårt store gårdshus på Toten og for tiden er det gangen oppe, vårt walk in-closet og lekerommet som blir prioritert. Det begynner å komme seg, men det er fortsatt mye igjen. Vi har begynt å tenke på farger og interiør, og tror dere ikke at vi vurderer å leke oss litt med mintgrønne farger når vi skal dekorere lekerommet. Jeg synes det er veldig greit å planlegge i god tid, for da har vi tid til å forandre mening noen ganger før vi må finne en "endelig" løsning. 

Grønt er skjønt altså. Bare ta dere en googlerunde, søk på "mintgrønn" og dere vil forstå hva jeg mener.



Ha en grønnskjønn kveld :p

Lillebror har blitt 1 år!

Kjære Sander! 

Mine følelser og minner er delte. På den ene siden føleles det ut som du kom til oss for et par måneder sider, på den andre siden føles det ut som du har vært hos oss for alltid. I går feiret vi din første fødselsdag nøyaktig et år etter at du kom inn i vår familie. 

Jeg husker det som det var i går! Jeg våknet to dager over termin og var forundret over at det ikke hadde skjedd noe den natten heller. Olivia ble kjørt i barnehagen og jeg gikk meg en liten tur. Kl 13 skrev jeg et blogginnlegg om at du tydeligvis hadde tenkt til å bli der inne en stund til.

Kl 14.10 gikk plutselig vannet! Kl 15.10 var jeg på fødeavdelingen og kl 16.22 var du ute. Å få sin nyfødte baby på brystet for første gang er en så ubeskrivelig fantastisk følelse som ikke lar seg forklare! Du var høyt elsket fra jeg så deg for første gang!



Dagene, ukene og månedene gikk. Det var litt rart i begynnelsen men jeg fant meg fort til rette som tobarnsmamma! 

Du er familien lille kosegutt og storsjarmør. Jeg elsker å se deg vokse og utvikle deg, men du trenger ikke å vokse opp for fort heller ;)

Min lille engleklump, skatt og elskling. Pappas lillegutt, Tassen og vår alles Tittei. 

Gratulerer så mye med dagen den 21.01.17. Vi storkoste oss alle sammen med storfamilien på besøk. Du elsker pølser, sov deg gjennom kakene men storkoste deg med gavepapir og mange fine nye leker og klær. Dagen var fantastisk! 

Nyttårsaften kan bety så mangt (igjen)

Jeg deler dette innlegget for tredje året på rad. Denne er like aktuell hver eneste nyttårsaften!

Så er vi her igjen, kjære Nyttårsaften. Det er den 31. desember 2014 og dagen i dag vekker mange minner i meg. Jeg tenker tilbake på alt det nyttårsaften har betydd for meg. Så mange gleder, og så mange sorger.

Jeg kjenner at jeg blir klam når jeg tenker tilbake. Barndommens nyttårsminner er gode med feiring hos gode naboer. God mat, stjerneskudd, venner, familie, raketter og å kunne være oppe til over midnatt. Men det er ikke disse minnene som først og fremst slår meg. Nei, de nyttårskveldene jeg tenker på kom senere enn det.. 

Nyttårsaften var i mange år den værste dagen i året for meg. Ikke fordi dagen i seg selv var så ille, men på grunn av alt den sto for. Vi skulle se tilbake på året som var gått og minnes alt det gode. Så skulle vi feire og hilse det nye året velkommen. Jeg ville hverken se tilbake på året som hadde vært eller på året som skulle komme. Året som hadde vært hadde vært helt forferdelig og den ene sorgen overgikk den neste. Joda, det hadde vært både oppturer og nedturer, og noen gleder hadde jeg jo hatt, men mine tanker, følelser og handlinger hadde stått på stedet hvil. 

Jeg ville ikke feire nyttårsaften - jeg hadde jo ingenting å feire. Feire at et forferdelig år var over eller feire at neste år kom til å bli like jævelig? Jeg hadde de samme tankene som året før og året før der igjen. Jeg ville ikke feire, og jeg feiret heller ikke på mange år. Jeg spiste middag med lillesøster og mamma, og for å bevare husfreden tvingte jeg på meg en kjole. Et år satt jeg og mamma og så på TV mens lillesøster dro ut for å feire med sine venner. Da klokken hadde blitt mye nok gikk jeg opp på mitt eget rom, låste døren og fullførte min egen tradisjon jeg alltid gjorde på nyttårsaften. Jeg satt på gulvet og stirret apatisk ut i luften. Jeg hadde ikke flere tårer igjen så jeg klarte ikke å gråte. Var jeg lei meg? Jeg vet ikke. Det var ikke alltid jeg orket å tenke eller føle. Derfor fant jeg frem **sensuret** og lot det gli over armen i stedet. Nå kunne jeg føle igjen. Jeg veltet meg over i sengen og ble lei meg og frustrert av alt bråket rundt midnatt. Jeg prøvde jo bare å sove meg igjennom denne natten og ta fatt på det nye året med samme depressive sinn. Happy fuckings new year liksom!

Lepper kan smile og munnen kan le, men sorgen i hjerte kan ingen se.
Når munnen er stille og leppene tier, da er det utrolig hva øynene sier.
(Bildet er fra våren 2009)
 

Min tradisjon fortsatte år etter år. Jeg grudde meg til å starte det nye året da jeg visste hva som ventet meg. Lite visste jeg derimot at nyttårskvelden 31.12.08 skulle bli siste gang jeg "feiret alene". 

2009 startet hardt. Jeg fikk et lite håp etter 3 gode uker i januar, men det viste seg fort at det ikke var jeg som seiret. Kiloene raste av og kroppen kollapset. Jeg kom meg hjem og kort tid etter tok jeg et stort og modig skritt ut i det ukjente og skremmende. Etter 4-5 mnd var jeg mye bedre, og enda bedre ble det da en kjekk herremann kom tuslende. Vi var sammen hele sommeren og jeg storkoste meg. Nedturen var derfor stor da høsten kom med sine utfordringer. Jeg flyttet for meg selv og startet på sykepleien. Den første måneden var fin, men i takt med at kiloene igjen forsvant økte skolefraværet. Min kjære holdt ut med meg, og vi kom oss helskinnet frem til jul. Nyttårsaften feiret vi sammen i hans leilighet som jeg et par måneder senere flyttet inn i. 

2009 var et innholdsrikt år på godt og vondt. Jeg velger kun å fokuserer på det gode som blant annet besto av at jeg fikk min første ordentlige kjæreste, jeg fikk en lillebror, min samboer fikk sin første niese, jeg var i en navnefest, en barnedåp, to bryllup, jeg begynte på sykepleien med min beste venninne og jeg kom meg igjennom dør nr. 1, 2 og 3 på vei mot friskheten.

Hvert eneste år etter dette har kun blitt bedre og bedre. Jeg kunne ikke tro at det var mulig å ha det så bra som nå, og hvert år bydde på nye overraskelser. Jeg ble etterhvert friskere og friskere og er nå så frisk som jeg kan bli. Tror jeg.. Det er litt vanskelig å definere hva frisk er i mitt tilfelle ;) Jeg fullførte sykepleien og fikk drømmejobben på Ahus. Jeg og min samboer holdt sammen hele veien og en vakker sommerdag fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg mistet denne 6 uker på vei, men allerede 2-3 måneder senere var jeg gravid igjen. I mai 2013 fødte jeg en velskapt, perfekt liten datter. Samme året flyttet vi til familiegården på Toten. Vi stortrivdes alle mann, og 1 år senere fikk jeg drømmejobben på ny. 

Min perfekte familie, september 2014
 

Hverdagen i dag er herlig. Min datter på 1,5 år er blid som dagen er lang. Ja, bortsett ifra når vi sier "nei" eller "vent litt" da. Men slik er det vel for alle. Min samboer jobber på Gardermoen, og jeg jobber i mottakelsen/akuttmottaket på Gjøvik sykehus. Julen har vært herlig bortsett ifra litt sykdom, og i kveld skal jeg og min lille familie feire nyttårsaften sammen. Jeg skal kose meg med leking med lillesnuppa, og (forhåpentligvis) nydelig mat sammen med min kjære.  

Når jeg og min kjære sitter ved siden av hverandre i sofaen og ser på en film eller prater ser han noen ganger på meg og sier: "Hva har jeg gjort for å fortjene deg?" Jeg svarer som sant er: "Du plukket meg opp dag jeg lå liten, alene og halvdød i en grøft. Du ga meg nærhet og kjærlighet da jeg trengte det mest, og nå har jeg vokst og utviklet meg til en rose" Han smiler og kysser meg på hånden eller kinnet. Jeg smiler også, og tenker på hvor glad jeg er i å bruke metaforer i en sammenlikning. 

Så frykt ikke, kjære deg! Jeg vet at livet kan være så altfor hardt, brutalt og urettferdig noen ganger. Nei, ikke bare noen ganger, men ofte. Altfor ofte. Hvis du som sliter leser dette. Hvis du som ikke orker eller klarer å se etter lyset leser dette, så stol på meg at det KAN gå bra for det også! Jeg vet ikke hvem du er eller hva du sliter med, så jeg kan dessverre ikke love deg at "alt blir bra til slutt" Men jeg kan love det at det fysisk mulig at det kan ordne seg for deg også! Det er jeg et levende bevis på.

OPPDATERING FRA 2016: Vi er blitt en familie på fire etter at lillebror kom i januar. Han fyller snart 1 år og Olivia har blitt 3,5 år. Jeg er fortsatt frisk og lykkelig, og selv om det er i overkant mye oppussing trives vi godt på gården.

Godt nyttår, alle sammen. Jeg håper at det nye året byr på spennende utfordringer, og at DU SOM SLITER kommer til å få et år som er bedre enn det som har vært i år. 

Første søndag i advent!

Barna er lagt og sover søtt på putene sine. Adventsstaken har vært tent i kveld, det lyser i vinduet og klementiner er blitt spist. Nå senker roen seg. Nei, vent. Premier League både ses og høres fra tv'en ved siden av meg. Jaja. Uansett har adventstiden begynt og vi kan virkelig begynne å glede oss til jul. 



Adventsstaken er jeg oppvokst med og den minner meg om hver eneste jul i hele oppveksten. Jeg synes det er veldig koselig å bruke denne i adventstiden. 



God advent! 

Hang over av klokkestilling!

Hele to uker har gått siden den idiotiske klokkestillingen. Jeg har aldri vært noen stor fan av å flytte klokka frem/tilbake hvert halvår, men nå som jeg har små barn er det selvfølgelig blitt enda kjedeligere.

Jeg vet hvilken dag klokken skal stilles, og jeg vet hvilken vei den skal stilles. Jeg omstiller meg fort etter den lille endringen, men det er det ikke alle som gjør. La meg forklare!

Jeg har en datter på 3 år og en sønn på 9 måneder. Frem til nå har de sovet til rundt 07.00/07.30-tiden hver morgen. Slik er det ikke lenger! Nå sover de til 05.30. Det startet den dagen vi flyttet klokken. Det er tidlig for en permisjonsmamma som er vant til å kunne sove til kl. 07.

Jada, det er kun luksusproblemer. Tenk på de som står opp så tidlig hver dag. Tenk på de som har barn som helst vil opp kl. 04.30 hver morgen. Tenk på krig, sult, vold og sykdom. Jada, det er millioner av mennesker som har det verre. Det er alltid noen som har det verre hvis man begynner å tenke etter. Greia er at jeg virkelig ikke skjønner poenget med denne klokkestillingen. Hva så som det er litt lysere/mørkere morgen og kveld. Det spiller da vel ingen rolle. Men en ting som faktisk spiller en liten rolle er at denne klokkestillingen forstyrrer de hellige rutinene og soverytmene til de aller minste.

Joda, neida, jeg har det ikke ille, og denne lille bagatellen er det vel ingen vits i å klage over? Neida, absolutt ikke, men plusser du på en heftig forkjølelse hos hu mor, tenner og nattamming på lillebror og grensetesting uten like hos storesøster, da får du en rimelig sliten småbarnsmamma!



Hei og hopp, ellers går det jo bra! ;D
 

Den hemmelige fantasien!

Helt fra jeg kan huske har jeg vært veldig fascinert av vampyrer. Om det er på grunn av alle de skumle filmene jeg har sett vet jeg ikke. De er slue, rene, elegante, oppvakte, smarte og kvikke. I hvertfall er det slik jeg oppfatter dem. 

I en lengre periode kunne jeg ønske at jeg var en vampyr. I en annen lang periode var drømmen å være usynlig. Grunnene trenger vi ikke å gå inn på her. Årene gikk og jeg fikk mann, barn, hus og bil. Jeg er fortsatt fascinert av vampyrene men jeg hadde helt glemt mine tidligere drømmer. Helt til snapchat minnet meg på det! 



Jeg ble aldri vampyr til tross for min fascinasjon av både blod og vampyrer. Jeg ble sykepleier i stedet. Jeg har ikke sett så mange vampyrer, men jeg har sett masse blod!

I kveld har jeg vært vampyr, men det får vel holde for en stund. 

Jeg tror egentlig ikke på vampyrer eller andre overnaturlige vesner, men man vet jo aldri. Vampyrer er kule, men hvis de finnes så håper jeg at jeg aldri møter noen!

Endelig familietur!

For noen dager siden sa jeg til AP; Hvis det blir fint vær til helgen så skal vi gå på tur på Totenåsen! I dag våknet vi strålende sol fra en knallblå himmel så det var ingen tvil om hva dagen kom til å bringe. 

Vi måtte la Sander sove den første dagduppen sin før vi dro, men da han hadde sovet, fått ny bleie og spist var vi ikke sene med å komme oss avgårde.

Olivia var helt i ekstase og løp foran, samlet pinner og klatret i trær. Sander satt i bæresele på magen min og tittet storøyd rundt seg. Jeg var hoppende glad for å endelig ha fått med meg hele familien på skogstur og AP lo av meg men storkoste seg han også. 



Etter en stund fant vi en fin og solrik plass med utsikt utover skjeppsjøen. Vi hadde med oss både kakao, smoothie til Olivia og skolebrød. Ja, og grøt til Sander da. Vannflaskene var fyllt opp med vann fra bekken på bildet over. Det hele var veldig idyllisk hadde det ikke vært for at vi fikk hele vepsefamilien ved "nabobordet". Jeg fikk jo helt panikk men prøvde å holde meg litt rolig for å ikke gjøre Olivia redd. (Og for å ikke dette ned skråningen ned fra fjellet.) #pinlig #vettskremt 

Tilslutt måtte vi bare dra. Vi hadde kost oss med maten, fått en etterlengtet hvil, Olivia hadde klatret på noen store steiner og AP hadde drept veps. Men nå orket jeg ikke å være der lenger. Kroppen var stiv etter all anspentheten etter vepsene. 

Vi fikk en fin tur nedover. Olivia løp nesten hele veien, og selv om det ble noen knall og fall var humøret på topp. 

Dagen har vært fantastisk og blir definitivt gjentatt om ikke så lenge!

Helt låst!

Åh, etter nesten en uke med bare mobilen tok jeg i kveld endelig mot til meg og skrudde på den idiotiske pc'en min. Den har vært syk lenge nå, men de siste par månedene har den vært nesten ubrukelig.

Til min store overraskelse våknet den til liv på første forsøk. Det var mye jeg måtte innom som jeg ikke liker å bruke mobilen til. Hele 26 mail ventet på meg, og for ikke å snakke om at jeg måtte dobbeltsjekke ebay. For en ukes tid siden tok jeg nemlig det O'store skrittet å handlet på ebay via mobilen for første gang. Noe skjedde selvsagt og jeg fikk ikke betalt. Derfor var det ekstra viktig å få på pc'en, for jeg vet ærlig talt ikke om jeg kjøpte tingen eller om den bare ble borte. 

Vel, det fikk jeg ikke sjekket! For etter kun 5 minutter låste alt seg igjen. Jeg rakk å slette noen uinteressante mail, og åpne en annen før alt stoppet opp. Så nå sitter jeg her da, og er sur på den dumme pc'en. 

Nei, nå er det "lukk og steng" for pc'en for i kveld. Nå skal jeg heller lese litt i bokserien min! 

Mens vannet koker!

Jeg går bort til kjøkkenet og ser meg rundt. Jeg burde tatt resten av oppvasken og ryddet kjøkkenbordet, men jeg gidder ikke. Det er så kjedelig. Derfor setter jeg på vannkokeren i stedet. Nå skal det bli godt med en "Cathrinekaffe" og en hvil på sofaen. 

Mens jeg står og venter på at vannet skal koke kan jeg vel like så godt begynne så vidt på oppvasken. Vannet er for lengst ferdigkokt men ettersom jeg er så godt igang vasker jeg kjøkkenbenken og rydder bordet samtidig. Jeg legger en brukt genser til vask og når jeg allerede står på vaskerommet legger jeg sammen de nyvaskede klærne. Jeg bærer en ladning opp og ordner litt på badet og barnerommene samtidig. 

Der! Nå føler jeg meg mye bedre! Nå kan jeg sette meg ned med kaffen min. Kresen som jeg er vil jeg ha helt kokvarmt vann så jeg setter på vannkokeren igjen. Mens vannet igjen kokes opp går jeg til stua, finner boka mi og rydder bort alle lekene fra gulvet. Deretter løper jeg tilbake til kjøkkenet og det nykokte vannet. 

Nå skal jeg sette meg ned. Jeg smiler for meg selv og tenker at det er jaggu mye jeg får gjort mens vannet koker!

På sengekanten!

Hei, god kveld og egentlig god natt! Jeg ville egentlig bare titte innom og fortelle dere at jeg fortsatt er i live. 

* * *

Lengre enn det kom jeg ikke i går kved. Jeg prøvde å fortsette på dette innlegget tidligere i dag, men jeg hadde så vidt åpnet innlegget før jeg hørte Sander i babycallen. Nå er det blitt kveld igjen selv om det riktignok ikke er like sent som det var i går. På en annen side, dette innlegget er ikke ferdig enda, Sander nektet å sovne, så nå sitter vi her da. Jeg prøver å skrive litt, og han ble tatt med ned for å leke litt slik at han ikke vekker storesøster som heldigvis pleier å sovne ganske raskt. 

Det er vel egentlig derfor jeg ikke får skrevet så mye. Når jeg endelig får satt meg ned er det alltid noe som er litt mer viktig enn bloggen. Jeg trøster meg med at jeg har prioriteringene på riktig sted ;) 

Noen ganger lurer jeg på om jeg skal slutte å blogge. Rett og slett fordi det tar mer tid enn man skulle tro. Tid jeg for øyeblikket ikke har så mye til overs av. Men nei. Jeg skal ikke slutte å blogge. I hvert fall ikke enda. Jeg er altfor glad i å skrive til det. Hilsen hun som raste gjennom videregående skole med 5'ere og 6'ere på alle stilene sine. #skrytepave

Nei, dette får være nok i denne omgang. Takk, god kveld og god natt!

PS: Som dere ser sitter jeg ikke på sengekanten nå, jeg gadd bare ikke å endre overskriften. Nå er jeg plassert i den gamle storstua ettersom flere rom i huset er under oppussing. 

PS2: Joda, vi har nå både rukket at Sander rullet seg ut av babynestet, dunket hodet i gulvet med et smell, ble helt fra seg, fikk trøst og sover nå søtt i sengen sin. 

#småbarnsmamma 

30-1 til sofaen!

Det frister å skrive 1-0 til meg, men det er en stor løgn. I 30 dager nå (og egentlig lengre enn det) har sofaen trukket det siste strået. Jeg har ligget rett ut og lest eller sett en film. Jeg har villet trene, men har ikke funnet noe motivasjon. Jeg som hadde så god selvdisiplin har blitt en ikke-trener, og det er flaut å tenke på!

Jeg har trent ca. 1 gang den siste måneden (og litt mer enn det), og den ene gangen var i kveld! I dag vant jeg! I dag har jeg trent!



Fra gården vår går det en liten vei opp til hovedvegen. Jeg løp opp og gikk ned igjen hele 10 ganger. Det må har vært ny rekord. Vel hjemme igjen ble det litt enkel styrketrening som knebøy, push ups, sit ups, armhevninger, osv. Det hele tok i underkant av en time, og jeg er godt fornøyd med dagens innsats. Nå er det bare å fortsette! 

Har du litt ekstra treningsmotivasjon må du gjerne sende det hit til meg på Toten! ;D 

Jeg skylder på PC'en!

Jeg skriver stort sett alltid alle blogginnleggene mine fra PC'en ettersom jeg skriver 50 ganger raskere på tastatur enn på mobilen. Den siste tiden har PC'en tullet mye, og jeg har ikke fått gjort noe særlig. Den bruker en evighet på å slå seg på, og når jeg endelig har fått den på, låser alt seg og jeg får heller ikke skrudd den av igjen. Det har derfor blitt relativt sparsomt med blogginnlegg den siste tiden. 

Hverdagen er i gang igjen og det virker som Olivia har det bra i den nye barnehagen. Etter litt om og men blir hun heldigvis flyttet opp på stor avdeling i løpet av høsten, noe vi er veldig glad for. 

Sander har fått 4 tenner på 1 mnd, og har dessverre reagert endel på det. Feber, dårlig matlyst, dårlig med søvn, osv har ført til mye surving og gråting. Jeg har derfor gått og båret han den siste tiden. Og det er alt jeg har gjort. Mye kan gjøres med et barn på armen, men det er mye som plutselig blir veldig vanskelig også. Da han har sovet ute i vogna har jeg ligget rett ut på sofaen for å slappe av. Men ellers går det jo greit ;) 

Det er mye jeg både burde og skulle ha gjort, men jeg er så innmari sliten for tiden at jeg rett og slett ikke orker å begynne. Derfor frister det mye mer å ligge på sofaen med en "Cathrinekaffe" og lese en bok. Jeg holder på med en bokserie, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har lest ut 4 bøker på 5 dager! Jeg er på bok nr. 36 nå av totalt (foreløpig) 50 eller 51 bøker. Jeg begynte vel i januar i år mener jeg å huske. 

Nei, dette får holde. Jeg og Sander må til Gjøvik om en liten time. Deretter rekker jeg vel bare akkurat det jeg må før jeg henter Olivia i barnehagen og vi reiser til mamma for helgen!

God helg!

I dag skal vi ikke feire deg!

Kjære Bitteliten.

I dag er det den 21.08.16, og det har allerede gått et år siden du ikke kom til oss. Det er også nøyaktig et år siden jeg skrev innlegget "I DAG ER DAGEN DU IKKE BLE FØDT!"

Kjære Bitteliten. Jeg må allerede ta en pause i skrivingen fordi tårene gjør meg blind. Jeg gråter for deg, og fordi du aldri kom. Jeg savner deg nesten hver eneste dag. Jeg titter opp på himmelen og later som du er der oppe, så titter jeg ned på babyen jeg har hos meg nå. Sander blir 7 mnd i dag, og hadde du kommet da du skulle hadde jeg aldri fått Sander. Ville jeg byttet? Det kan jeg ikke svare på. Jeg ville aldri vært foruten Sander, men jeg ville heller ikke miste deg. Det samme skjedde med Olivia. Hadde jeg ikke mistet den aller første babyen, hadde jeg heller aldri fått Olivia. 


Mine to elskede skatter <3
De er to mirakler som "egentlig" aldri skulle vært her.

For nøyaktig et år siden skulle du blitt født inn i vår familie, men det ble du ikke. Jeg mistet deg i januar, men ble gravid igjen på første forsøk. Våren var helt grei, men sommeren og høsten var en veldig tung tid for meg. Jeg klarte aldri å gi slipp på deg, og av den grunn klarte jeg heller ikke å knytte meg til den nye babyen som lå i magen min. Etter termindagen var det plutselig noe som slapp taket. Jeg savnet deg fortsatt, men på en helt annen måte. Jeg nevnte ikke noe om den nye babyen i innlegget jeg skrev med vilje. Det er mange grunnen til det. Noen få vet alt, resten vet ikke så mye. 

I dag skal vi ikke feire 1-års dagen din. Jeg skal savne seg, men jeg skal også glede meg over at Sander som sagt er 7 mnd i dag. Jeg skal ikke ta bursdagsbilder av deg, men jeg skal ta 7-månedersbilder av Sander. 

Husker du jeg skrev at rommet ditt snart skulle bli klart? Det ble ferdig i februar og Sander flyttet inn da han var 12 uker gammel. 

Følelsene flommer over og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke. Jeg gråter fordi jeg savner deg, men jeg er også lykkelig og takknemlig fordi jeg fikk Sander. Jeg kunne aldri fått dere begge to. 

Jeg har to barn, og jeg har mistet to fostre. Den aller første ble fort glemt, da jeg ikke hadde kjent den så lenge. Men nå som jeg savner deg så mye føler jeg på dårlig samvittighet fordi jeg ikke savner den første på lik linje. Men det er en stor forskjell. Den kjente jeg i 6 dager, deg kjente jeg i litt over 1 mnd. Olivia har jeg hatt hos meg i 3 år og 3 mnd, og Sander har vært her i 7 mnd. 

Jeg blir sint, oppgitt og lei meg. Hvorfor skal dette være tabu? Jeg gråter fortsatt over en 9 uker gammel baby(foster) som jeg mistet for 1,5 år siden. Hvorfor skal ikke det være lov? Hvorfor skal alle fortelle hva som er greit å sørge over og ikke, og ikke minst hva som er greit å dele offentlig? Tenk om noen leser dette? Ja, og hva så? Jeg hater tabuer, janteloven og at visse personer alltid skal fortelle hva som er OK å føle, mene og dele. Jeg føler, mener og deler det jeg vil!

Kjære Bitteliten. Jeg elsker deg fortsatt og savner deg veldig! Jeg elsker også Sander og er sjeleglad for at vi fikk han. Min bestevenninne sa at mammaen hennes passer på deg i himmelen. Jeg håper det er sant så du ikke er helt alene.

Jeg har to barn jeg elsker over alt på jord. Jeg savner også de jeg aldri fikk, og det er lov!

Nye babysett!

Disse settene er ikke helt nye. Jeg lagde de i sommer, men har ikke fått vist dem her før nå. Jeg falt pladask for stoffet da jeg var på Stoff&Stil for en stund siden.  Jeg visste med én gang hvordan settet skulle se ut!



Noe som er ekstra gøy er at dette er det første settet jeg har sydd med overlocken min! Jeg fikk den til jul av mamma, men har kranglet litt med den ettersom jeg ikke har fått den til å fungere slik jeg vil. Takket være en syside på facebook + en youtubevideo ble vi endelig gode venner. Nå er sømmen akkurat sånn den skal være!


Dette settet har vi brukt mye på Sander, og jeg måtte bare sy et sett til som en barselgave til et vennepar. Jeg sydde også en ekstra smekke til Sander, noe som alltid er greit å ha!



Settet til Sander er i str 68 og det andre settet er i str. 62. De er litt store i størrelsene, og holder også veldig lenge!

Close up!

En av sommerens favorittantrekk når været har forlangt noe annet enn bare body!

Nei, NÅ var visst hverdagen i gang!

HÆ? Har det allerede gått en hel uke siden forrige blogginnlegg igjen? Ja, det er nøyaktig syv dager siden jeg skrev at hverdagen var igang igjen etter sommerferien, men den var visst ikke det allikevel. Olivia hadde tre dager tilvenning i barnehagen, som heldigvis gikk veldig bra. AP dro til Trondheim for å være med i NM i radiostyrt bil, og karret til seg to tredjeplasser! Stort! Imens var jeg alenemamma. 

Mandag måtte vi ha hjelp av farmor for å passe Sander mens jeg og Olivia tok en legetur (en sjekk, ingen er syke), På tirsdag var det planleggingsdag, og i går var det endelig barnehage igjen! DER var hverdagen på plass, men etter nesten en uke som alenemamma prioriterte jeg sofaen fremfor et blogginnlegg da Sander sov duppen sin. Jeg fikk *endelig, endelig, endelig* begynt på albumet hans også! 



Nå skal jeg prøve å få gjort litt forefallende arbeid, men Sander våknet nettopp fra duppen sin så vi får se hvor mye jeg får gjort. 

Fortsatt god sensommer!

En ny hverdag!

Etter en 6 uker lang sommerferie har Olivia begynt i barnehagen igjen. Hun hadde sin første dag i går, og det gikk over all forventing. Vi har hatt en fin sommer, men det er godt for oss alle at Olivia begynner i barnehagen igjen nå. Hun har snakket om barnehagen i en hel uke allerede og begynte nok å bli rimelig rastløs av å gå og henge med mamma og pappa. 

O: Jeg vil i n'barnehagen!
Jeg: Du skal snart i barnehagen igjen nå :) 
O: Neeeeei, IKKE i barnehagen! I NY barnehagen!
Jeg: Hehe, ja, du skal snart begynne i den nye barnehagen!"

Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å forberede henne på det som ventet. Før sommeren var vi på besøk der, og vi har snakket en del om den nye barnehagen i sommer. Vi har også vært på besøk en gang i sommer, så Olivia skulle bli bedre kjent med uteområdet. Barnehagebygget er gammelt og sjarmerende, og har et helt fantastisk uteområde. Ikke bare er det masse lekeapparater, trær barna får lov til å klatre i osv, det er også grønnsakshage, flere frukttrær og mange bærbukser! I tillegg finnes også bålplass, utekjøkken, og dukkestue med dukker, dukkevogner, kjøkken, osv.





Men ikke nok med det! De har også høner som de to avdelingen deler ansvaret for. De henter egg hver dag som de bruker i matlaging. De har korn de maler til mel, og deretter får barna lov til å være med å bake brød. Av fruktene og bærene lager de saft og andre godsaker. Barna hjelper til og alle som vil får smake!

I sommer har vi også brukt tiden til å være sammen med nye og gamle barnehagevenner. Noen kjenner vi godt, andre litt mindre. Forrige uke besøkte vi ei jente som går på Olivias avdeling, både for hyggens skyld, og for at de to skulle få bli litt kjent før barnehagen startet. Vi hadde en strålende dag, og i går både lekte de litt og spiste maten sin sammen. Det var veldig koselig å se. 

I går fikk jeg henne ikke med meg hjem! Jeg måtte hjem til Sander, så det endte med at AP kjørte tilbake til barnehagen og var der litt til. De fant på både litt av hvert, selv etter stengetid og var ikke hjemme før 17.30! Jeg håper det går like bra i dag, da hun skal få prøve seg litt alene. Dette barnehageåret blir nok bra!


Barnehagejenta mi! 

I siste sekund!

"Sommeren er kort" men den har aldri vært like kort som nå. Vi har kost oss mest hjemme, men også vært på flere dagsturer. Lite er dokumentert på bloggen da all tid har løpt i dra meg. Det er på høy tid med et nytt innlegg og to ganger denne uken har jeg satt meg ned for å skrive et innlegg. Jeg har ikke kommet lengre enn til overskriften! 

Nå sitter jeg på Lena, et lite tettested 12 minutter unna hjemmet vårt. Barna sover i baksetet, i hvert fall en av dem, og jeg venter på at thaimaten skal bli klar. 5 minutter igjen nå. 

Disse 15 minuttene ble brukt påbloggen. Jeg har så mye å skrive om, men når tiden ikke strekker til blir den selvsagt bortprioritet. Vi lever i beste velgående alle sammen og jeg kommer sterkere tilbake etter ferien. 



Ingen tid til å endre på bildet. Nå er maten klar! 

Julibarn!

Juli er en absolutt bursdagsmåned for meg og mine nærmeste. Både jeg, min samboer AP, mamma og min avdøde bestefar har (hadde) bursdag i juli. Det hele toppet seg den 23. juli da jeg har hele 8 venner/bekjente som fyller år! Det er mange på samme dag! 

Vi hadde en liten samling til kaffe og kaker av den aller nærmeste familien på bursdagen til AP. Et par uker etter samlet vi oss som vanlig hos mamma for felles feiring av oss alle sammen. Mamma disker som vanlig opp med et upåklagelig middagsmåltid, kaker og frokost dagen derpå. I år lå alle over og mamma havnet på sofaen da alle gjestene tok over sengene hennes. 

I løpet av måneden har vi også vært i en 10-års bursdag, et 70 års lag og snart venter bursdag for en 8-åring som fylte den 23.

Som barn var det kjedelig å ha bursdag midt i sommerferien da alle var på ferie, men det gikk veldig fint å feire med venner i juni og familien i juli. Nå synes jeg det bare er fint å ha bursdag midt på sommeren. Den 20. juli skinner nesten alltid solen og store deler av Norge flagger for meg (og litt for kronprins Haakon) ;)

Er det flere julibarn her? 

6 mnd siden termin!

I dag er det nøyaktig 6 måneder siden jeg satt og ventet på at lille skulle komme ut! Som jeg trodde med Olivia, trodde jeg også at Sander skulle komme før tiden, men jeg sa ingenting ettersom jeg tok så feil forrige gang. Det var egentlig like greit, for Sander kom heller ikke før tiden. 

Jeg husker det som det var i går. "Termin i dag, men ingen baby" Tenk at det allerede har gått et helt halvt år! 


 

To dager og et par blogginnlegg senere kom vår lille prins. Den historien er egentlig ganske morsom! Jeg skrev at jeg ventet og ventet, og avsluttet blogginnlegget med at babyen tydeligvis hadde tenkt til å bli der inne. 1 time senere gikk vannet, og 1 time + 20 minutter etter det var vår lille skatt ute! 

Riktig innstilling gjør alt!

I går trengte AP huset for seg selv, og med Olivia hos farmor og farfar valgte jeg og Sander en tur til IKEA. Allerede her begynner det! Sander var ikke med meg til IKEA slik at jeg kunne handle med han på slep. Jeg og Sander hadde "Sander-og-mamma-dag" som tilfeldigvis fant sted på IKEA. Vi planla nøye og timet det riktig med tanke på både mat og søvn. Han sov en time i bilen, og deretter var vi klare for første runde. 

Vi brukte ca. 1 time på å gå igjennom møbelavdelingen. Sander satt i bæreselen og hadde mye spennende å se på. Da vi kom til restauranten passet det bra med mat for oss begge. Jeg spiste samtidig som jeg ammet Sander i de myke sofaene. Deretter lå han (flatt) på sofaen slik at han kunne strekke seg litt samtidig som vi tullet, koste og lekte litt. 

Nå begynte det som var gøy, nemlig markedshallen! Jeg hadde plukket med meg noen småting, men det meste av de vi skulle ha var i markedshallen. Vi tok oss god tid, vi hadde tross alt en hel dag vi skulle slå ihjel! Kjøkkenredskaper, blomster og annet krimskrams havnet oppi vogna. Sander var sliten ettersom han ikke hadde sovet siden bilturen. Han slappet av oppi babysete på handlevogna, men det ble jo ikke det samme som en dupp. Da jeg så at han trengte en pause tok vi snarveien strake veien til restauranten igjen. Takk for IKEA-snarveier sier jeg bare! Jeg kjøpte meg en kakao og ammet Sander igjen. Han sovnet hos meg, og jeg lot han ligge på fanget mitt mens han sov. Vi hadde nemlig ikke med vogna ettersom vi ikke hadde plass i bilen. Jeg hadde forberedt meg godt på andre måter. Mens han sov satt jeg og leste i en medbrakt bok. Han våknet etter ca. 35 min. og da spiste jeg oreokaka jeg hadde sendt lange blikk etter mens Sander sov. Igjen satt vi 30 minutter ekstra for å leke, kose og slappe av. Så havnet Sander i bæreselen igjen og vi fortsatte der vi slapp. 

Etter enda en time var vi i mål. Vi hadde storkost oss hele dagen, men nå begynte det kjedelige og slitsomme. Nemlig å få tømt en stappfull IKEA vogn, lagt det ved kassa, betale, pakke ned, få alt oppi vogna igjen, og så ut til bilen! Og med Sander som begynte å bli litt lei i tillegg! Heldigvis gikk det veldig greit, men det var godt da alt var plassert i bilen. 

Helt tilslutt gikk vi opp til restauranten igjen. Jeg hadde tenkt til å kjøpe meg noe å drikke, men ettersom klokken hadde bikket 19. fikk jeg beskjed om de hadde stengt. Vi satte oss allikevel ned litt så Sander kunne få litt mer mat før vi satte snuten hjemover. Etter en liten tur innom kiosken var vi klare. 


Det ble endel! Resten av plantene er allerede ryddet bort. 
Og ja, vi pusser opp ;) 

Vi var hjemme like før klokken 21. og hadde dermed vært borte i 9 timer (hvorav 2 timer var kjøring) Jeg hadde en veldig fin dag med minstegutten og jeg tror han også koste seg. Med riktig innstilling, mange pauser og å følge barnets rytme/behov kommer man riktig så langt. Det ble en svært vellykket dag for oss alle!

Dagene flyr!

Sommerferien er godt igang og plutselig hadde det gått en uke siden forrige blogginnlegg. Skrivelysten er ikke helt på topp, og jeg har heller ikke åpnet pc'en på flere dager. Olivia er like aktiv som de fleste treåringer er og trenge masse stimuli for å ikke gå på veggen. Vi prøver derfor å fylle opp dagene så godt i kan, for dersom det ikke skjer noe særlig blir det ganske dårlig humør på oss alle mann. Blogging blir derfor ikke prioritert noe særlig. 


Neglelakk er gøy, men blir veldig sjelden brukt.
#yrkesskadet #sykepleier

Dagene har som sagt blitt fylt opp så godt vi kan. Vi har vært hos naboer, besteforeldre, barnehagevenner og ute når været tillater det. I skrivende stund har onkel tatt med seg to små snupper ned til Mjøsa for å "fiske", og ettersom Sander sover *bank i bordet* tar jeg meg tid til et lite blogginnlegg. 

I tillegg til mye tid med barna har jeg fått sydd endel i det siste, men det kommer i egne innlegg senere. Jeg har også sett et par filmer på kvelden de siste to ukene rett og slett fordi jeg har trengt å ligge rett ut og slappe av litt på slutten av dagen. 


Mange fine lekemuligheter ute når man bor på gård! :D

De nærmeste dagene er sånn halvveis fylt opp, og jeg merker at dagene må planlegges. Det trenger ikke å være de store greiene. Bare en tur i matbutikken gir avbrekk fra hverdagen hjemme. Ellers har vi jo Mjøsa som nærmeste nabo, og totenåsen ligger bare en 10 minutters kjøretur unna. Besteforeldre, søskenbarn og jevnaldrene venner er også veldig godt å ha!

Fortsatt god sommer! :D

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Cathrine Narum

Cathrine Narum

29, Østre Toten

Jeg bor på gård på Toten sammen med min kjære AP, vår datter Olivia, 2 år og vår babysønn Sander. Jeg skriver om min hverdag som småbarnsmamma, sykepleier, oppussing av gården, hjemmelagde ting og andre saker jeg mener det er viktig å få frem/snakke om! For kontakt: narum_87@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits