I dag skal vi ikke feire deg!

Kjære Bitteliten.

I dag er det den 21.08.16, og det har allerede gått et år siden du ikke kom til oss. Det er også nøyaktig et år siden jeg skrev innlegget "I DAG ER DAGEN DU IKKE BLE FØDT!"

Kjære Bitteliten. Jeg må allerede ta en pause i skrivingen fordi tårene gjør meg blind. Jeg gråter for deg, og fordi du aldri kom. Jeg savner deg nesten hver eneste dag. Jeg titter opp på himmelen og later som du er der oppe, så titter jeg ned på babyen jeg har hos meg nå. Sander blir 7 mnd i dag, og hadde du kommet da du skulle hadde jeg aldri fått Sander. Ville jeg byttet? Det kan jeg ikke svare på. Jeg ville aldri vært foruten Sander, men jeg ville heller ikke miste deg. Det samme skjedde med Olivia. Hadde jeg ikke mistet den aller første babyen, hadde jeg heller aldri fått Olivia. 


Mine to elskede skatter <3
De er to mirakler som "egentlig" aldri skulle vært her.

For nøyaktig et år siden skulle du blitt født inn i vår familie, men det ble du ikke. Jeg mistet deg i januar, men ble gravid igjen på første forsøk. Våren var helt grei, men sommeren og høsten var en veldig tung tid for meg. Jeg klarte aldri å gi slipp på deg, og av den grunn klarte jeg heller ikke å knytte meg til den nye babyen som lå i magen min. Etter termindagen var det plutselig noe som slapp taket. Jeg savnet deg fortsatt, men på en helt annen måte. Jeg nevnte ikke noe om den nye babyen i innlegget jeg skrev med vilje. Det er mange grunnen til det. Noen få vet alt, resten vet ikke så mye. 

I dag skal vi ikke feire 1-års dagen din. Jeg skal savne seg, men jeg skal også glede meg over at Sander som sagt er 7 mnd i dag. Jeg skal ikke ta bursdagsbilder av deg, men jeg skal ta 7-månedersbilder av Sander. 

Husker du jeg skrev at rommet ditt snart skulle bli klart? Det ble ferdig i februar og Sander flyttet inn da han var 12 uker gammel. 

Følelsene flommer over og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke. Jeg gråter fordi jeg savner deg, men jeg er også lykkelig og takknemlig fordi jeg fikk Sander. Jeg kunne aldri fått dere begge to. 

Jeg har to barn, og jeg har mistet to fostre. Den aller første ble fort glemt, da jeg ikke hadde kjent den så lenge. Men nå som jeg savner deg så mye føler jeg på dårlig samvittighet fordi jeg ikke savner den første på lik linje. Men det er en stor forskjell. Den kjente jeg i 6 dager, deg kjente jeg i litt over 1 mnd. Olivia har jeg hatt hos meg i 3 år og 3 mnd, og Sander har vært her i 7 mnd. 

Jeg blir sint, oppgitt og lei meg. Hvorfor skal dette være tabu? Jeg gråter fortsatt over en 9 uker gammel baby(foster) som jeg mistet for 1,5 år siden. Hvorfor skal ikke det være lov? Hvorfor skal alle fortelle hva som er greit å sørge over og ikke, og ikke minst hva som er greit å dele offentlig? Tenk om noen leser dette? Ja, og hva så? Jeg hater tabuer, janteloven og at visse personer alltid skal fortelle hva som er OK å føle, mene og dele. Jeg føler, mener og deler det jeg vil!

Kjære Bitteliten. Jeg elsker deg fortsatt og savner deg veldig! Jeg elsker også Sander og er sjeleglad for at vi fikk han. Min bestevenninne sa at mammaen hennes passer på deg i himmelen. Jeg håper det er sant så du ikke er helt alene.

Jeg har to barn jeg elsker over alt på jord. Jeg savner også de jeg aldri fikk, og det er lov!

6 kommentarer

Linda

21.08.2016 kl.10:02

Jeg gråter med deg. Har selv mistet 2 stk nå siden februar i fjor. Den første hadde dødd ca uke 7 men ble oppdaget i uke 9 og den andre i uke 8. Du er heldig du som har fått nye barn etter det. Jeg har holdt på snart 2 år og alt jeg ønsker meg er en til liten baby <3

Cathrine Narum

22.08.2016 kl.09:21

Linda: Så trist å lese :( Jeg har dessverre ingen trøstende ord til deg annet enn at du i hvert fall er fertil. Det var det jeg trøstet meg over. Vi er tydeligvis veldig fertile og har blitt gravide med én gang vi har prøvd. Ja, jeg elsker mine barn/babyer over alt på jord. Jeg krysser fingrene for at du snart får et blått plusstegn igjen, og at det denne gangen går bra! :) <3

Malin

21.08.2016 kl.11:49

<3

Cathrine Narum

22.08.2016 kl.09:21

Malin: <3

Ingvild Bjørnerud

22.08.2016 kl.14:49

Tøff lesning! Har selv mistet i uke 13 så jeg vet hvilken sorg det er å miste. <3

Cathrine Narum

22.08.2016 kl.19:43

Ingvild Bjørnerud: Så trist å høre Ingvild! Også akkurat da man trodde man var trygg etter 12 uker. Heldigvis har du 4 nydelige barn nå <3

Skriv en ny kommentar

hits